Alt om solbeskyttelse

Her får du hverdagsråd du kan stole på. Professor og overlege Hans Christian Wulf svarer på 13 viktige spørsmål fra Andrea Rudolph, på vegne av Rudolph kundene.

Nyt solens varme stråler med god samvittighet overfor huden din

Trenger solkremens ingredienser inn i kroppen gjennom huden?
– Huden beskytter oss mot det meste av påvirkninger utenfra, men en liten mengde trenger igjennom, og inn i kroppens systemer.

Får man nok D-vitamin om man bruker anbefalt mengde (som jo er ganske mye) solkrem?
– Ja, det skal helt utrolig lite soltråler til for å få nok D-vitamin, så man kan være trygg på at du uansett får din daglige dose, dersom du er ute i sollys med riktig UVA- og UVB-beskyttelse.

Må solkrem være fet for å virke som den skal?
– ja, til en viss grad. De ingrediensene som skaper et skjold for de skadelige strålene, er fettoppløselige, dvs. at de må løses opp i olje- eller alkohol. Så den litt oljeaktige, litt lite flatterende følelsen på huden må til for at kremen skal være beskyttende nok.

Hvor lang tid tar det før solkrem virker?
– Det viktigste er at solkremen får tid til å trekke inn i huden. Man kan regne 15 eller 20 minutter, en huskeregel er at kremen skal inn i huden, og ikke inn i de klesplaggene man tar på seg på vei til stranden.

En lett lotion beskytter lite godt, og er enklere å smøre jevnt over det hele

Skal man bruke solkrem hele året?
– En tommelfingerregel i de nordiske landene er at man bør begynne å bruke solbeskyttelse fra 1. April, og frem til ca. 1. Oktober.
Unntak er vinterstid på snø, da reflekteres strålene fra alle kanter, og man bør smøre seg godt inn uansett, husk øyelokk og under haken, der man vanligvis ikke er vant til at
solstrålene kommer til.

Er solen midt på dagen virkelig så skadelig?
– Ja. Halvparten av strålingen skjer mellom klokken 12 og 15 i Norge.

Hvor mye TID bør man bruke på god nok solbeskyttelse?
– Man trenger ikke smøre seg før jobb, om man er inne. Morgenstrålene er lite skadelige. Men er du ute, bør du sette av en halvtime om sommeren, så det ikke blir fristende å slurve med innsmøringen.

Er man født med fregner?
Nei, man er født uten fregner.. Har man fregner, betyr det at man har fått mer sol enn hudtypen man er født med, tåler. Hud med fregner må altså, som kjent, beskyttes ekstra godt.

Er vi flinke til å smøre oss godt nok?
Nei. De fleste smører for tynt, for lite, for sjeldent. Anbefalt mengde er en håndfull til hele kroppen, og en teskjefull til hele ansiktet. Et jevnt lag er viktig.

Får man rynker av sol?
Ja. Kort fortalt er det UVB-bølgene, som er korte, men skadelige, som forsårsaker kreft i huden der cellene dannes. Så er det UVA, de lengre bølgene, som trenger dypere ned i huden, der kollagenfibre og elastiske fibre dannes. Får man store doser UVA-stråling påvirker det hudens evne til å holde seg elastisk og rynkefri. Altså, solbeskyttelse motvirker rynker.

Andrea er lidenskapelig opptatt av at alle hudprodukter skal ta vare på både helse og jordkloden vår.

Beskytter sololje like godt som krem?
-Ja, det er ingen forskjell på det.

Heldigvis beskytter sololje like bra som solkrem!

De beste rådene fra eksperten?
– Smør deg FØR du går ut, og gjerne to ganger. Det er alltid steder du ikke fikk smurt første gangen.

Virker solkrem?
– Ja. Den er testet før den selges. Om man blir solbrent, har man brukt solkremen feil. Enten ved å smøre for sent, for lite eller for sjeldent, eller fordi man har flekker som ikke har blitt smurt.